17. september - 9. oktober 2011


Fristelsen

Marius Schultz Fotografi

Har du noen gang forsøkt å tegne et tre? Helt nitidig, uten å falle for fristelsen til å forenkle? Da har du sikkert strevd med å fange alle greiene som vokser ut fra stammen, deler seg - deler seg en gang til, krysser hverandre, for å igjen dele seg. Man tegner seg lett inn i en tettpakket flettverk av buktende, kryssende greiner til det hele pakker seg sammen til en gordisk knute.

Underlig nok skjer ikke dette i fotografiene til Marius Schultz. I stedet for å hugge den gordiske knuten over, jakter han på andre perspektiver - som gir overblikk, viser naturens innebygde struktur og orden. Utstillingen viser landskapets rytmiske veksling mellom den nakne seinhøsten og vinteren, de nye spirene, og en frodig sommer som omfavner oss med et vell av farger og former, dufter og stofflighet.

I tillegg kommer den menneskelige faktoren; sinnsstemningen vår tar plass i landskapet. Trekronene blir som speil, og reflekterer tankene, gleden, vitaliteten, tungsinnet eller det svarteste svarte. Vi opplever gjerne naturen i et sanselig vekselspill mellom naturen i mennesket og mennesket i naturen. Man regner gjerne den britiske maleren William Turner (1775-1895) som en av foregangsmennene for å feste denne formen for opplevelser på lerret, der naturen omskapes til et psykologisk landskap.

Hvert av fotografiene til Schultz har sitt særpreg i stemning, lys, klima og farger. Bildene åpner seg gradvis opp som en form for meditasjonsobjekt. Uttrykket renses, og formidlinga blir mer direkte; i ytterste instans blir bildene erkjenningsarbeider, der kunstneren søker sammenheng og mening med tilværelsen. Her tar han ikke for seg de statiske grunnstrukturene i naturen, men jakter etter det pustende og omskiftelige øyeblikket - det flyktige og uvilkårlige. Bildene minner oss om at også vi, trass urbanisering og teknologisering er kasta ut i en eksistens der naturen fremdeles er avgjørende for de fundamentale betingelsene for våre liv.

Her kommer vi inn på den formidable mengden av symbolikk som omhegner treet. Fra oldtiden av, har treet stått for visdom, og er et bilde på det evige kretsløpet ved sin konstant foranderlige og gjenskapende karakter. Mange avgjørende begivenheter sentreres om et tre; bare tenk på Eva og Adam som lot seg friste av forbudne frukter, og den norrøn mytologi spår verdens undergang i det øyeblikk treet Yggdrasil visner. Innen hinduismen lignes kosmos med et enormt tre, som har røtter i underverdenen, stammen i menneskenes verden og greinene i himmelen. Mange religioner har nettopp dette aspektet, hvor treet binder sammen de tre verdener. Treet muliggjør dermed kommunikasjon. Et kjent eksempel er Moses, som snakket med Gud gjennom den brennende busk. Og i oldtidsbyen Dodona gav guden Zevs sin vilje til kjenne gjennom vindens sus i greinene på et hellig eiketre.

Hva er det trærne i Schultz fotografier forteller oss? Er trærne blitt tause i vår teknologiske tidsalder - eller har vi holdt opp å lytte?

Kunsthistoriker Eva Furseth, Kunstkontoret